Da var det hele over… En helg i lidelse, høytidelig lidelse!
Som sanger i Hamar domkor har jeg, i helga, hatt den store ære av å synge Matteuspasjonen av J. S. Bach. Et enormt, sterkt og lidenskapelig verk om Jesu lidelse. Dette mektige verket satt vi opp sammen med kirkekoret i Elverum (Cantate Domino), Barokkanerne og 6 fantastiske solister! Mye øving, mye følelser og mye lidelse, også for oss korsangere. Time på time i horisontal stilling med en notemurstein i hendene tar på for hvem som helst, men synger man pasjon så synger man pasjon! Jeg kan forøvrig bare informere om at notene til Matteuspasjonen har den nette vekt på 731 g. Det er jammen meg nesten en kilo det!!! Ikke rart nakke og skulderblad begynte å krangle etter noen timer, men pytt, pytt… Konsertene gikk kjempebra og jeg er stolt av det vi fikk til. Stolt av meg selv, og stolt av min mann som har vært “aleneforsørger” i noen dager, en rolle han taklet med glans!
Nå sitter jeg her i dag og tenker på denne intense helgen og alle de gode (og vonde) opplevelsene, og jeg kjenner; tomhet, trøtthet, metthet. Et aldri så lite vakuum kan man si… Så nå skal jeg sove i noen dager og hvile godt ut, for snart skal symaskinen trylle fram vakre og nyttefulle produkter. Jeg har handlet stoff og stasj, men må bare hvile litt først, hvile mye, hvile lenge… Zzzzz
